Avatar

July 2014

Danish doctors are fighting tooth-and-nail to halt the government-sanctioned sale of personal health data. Meanwhile, the desperate citizens of Kannapolis are willingly selling their health data to David Murdock.

Today’s Kannapolis does not offer as many good blue-collar jobs as it used to—unemployment still hovers at 10 percent—but it does provide plenty of opportunities for locals to serve as human research subjects. At any given time, Kannapolites can take part in studies of nutrition, longevity, or cognitive or physical performance; eat a standardized diet; or spend time in a metabolic chamber while their vital signs are monitored—sometimes for $30 to $250 and up.

Some difficult questions need to be answered before one can commit to a whole-sale biobank study of this scale.

Indeed, it’s not clear how well Kannapolites even understand what they’re agreeing to when they elect to participate in the MURDOCK Study. Not because they’re unsophisticated, especially, but because biobanking itself, in the eyes of some bioethicists, entails notable departures from the established tenets of research on human subjects.

Just a quick follow-up to my post on RFID tagging [Danish]. The adhesive “tattoos” pictured above are a nice representation of what will eventually become mainstream in hospitals.

The tattoo is best placed where you can easily touch it with your phone, so I put it on the underside of my right wrist. (Being a lefty, I usually hold my phone in my left hand.) The idea is to tap the phone on the tattoo to unlock it instead of using a traditional pattern or PIN lock code. The Moto X sees the tattoo as if it were a Skip device, and once you’ve set up the lockscreen to unlock via NFC, the phone’s security screen can be bypassed with just a tap.

It’s a neat parlor trick and amusing to show off to others, but practical use is limited. The phone will only recognize the tattoo when the screen is on, so you either have to press the power button before tapping or rely on the Moto X’s motion sensing to wake the screen up when you pick up the phone. The whole process actually takes longer than just typing my PIN or drawing my swipe code. It also requires two limbs to accomplish, whereas the traditional methods can be easily done with one hand. That’s not to mention that you need to set the whole thing up again every time you replace the tattoo on your body. Unless I specifically thought about using the tattoo to unlock my phone, I quickly forgot about it and would use the other, more traditional methods most of the time. Old habits are hard to break, after all.

A plastic bracelet or ID-tag would probably work better than a sticker. One could of course go all in on becoming a psyborg but that requires diving into territory most people wouldn’t be comfortable with.

The State of Norwegian Digital Health

Norway has both a comprehensive IT-infrastructure and health care system. Practically all Norwegians have an internet connection as well as a smartphone, and the Norwegian health care system is ranked as one of the best in the world. For some reason though, Norway isn’t at the forefront of digital health innovation.

No Flair

Currently, the Norwegian digital health market is cornered by a few companies. They are comfortable with the status quo, ignoring the BYOD movement, as well as disregarding the pace at which digital health is evolving. Their users should wake up and demand a higher level of quality products. Unfortunately, health care workers are so starved of proper software, that they accept any improvements, no matter how slight or out of date they may be.

Government agencies are even worse: Experts philosophize about interop, and the ownership of data, without these discussions resulting in any practical solutions. In addition, the agencies somehow manage to spend several millions on developing superfluous apps, which never get downloaded.

Ripe for Disruption

The stage is set for the next generation of digital health companies. They won’t conform to old ideas and challenge the existing status quo. They are efficient, reflective, and innovative. They must be in order to become successful.

The Road Ahead

Discussions on standard adoption need to be open, focused and efficient. There should be a strict deadline for practical conclusions.

Private companies should be allowed to compete on an even playing field with government companies; e.g. competition from Fürst Medical has forced Stavanger University Hospital’s Clinical Chemistry department to finally digitize their workflow.

The government should continue to develop the IT-infrastructure, but also supply developer APIs for easy, and secure access to core functionalities; such as drug store data, connection to hospitals for lab data and treatment schedules, as well as secure digital communication with health care professionals. In addition, they should help diversify the digital health market by adapting the BYOD movement for health care, hosting developer conferences & hackathons, and promoting innovative digital solutions by third parties.

RFID tags på hospitalsudstyr - men ikke patienter?

image

Den lille chip der sparer hospitalet for millioner:

Den lille computerchip ligner dem vi kender i nøglekort, og den digitale mærkning er utrolig effektiv, fortæller Michael Wallin, strategisk chef på Herlev Hospital.

- Vi kan følge medicinkasser hele vejen, og det er en stor fordel, hvis medicinen for eksempel skal holdes kold. Nu kan vi spore medicinen, så den ikke går tabt, og det betyder, at vi undgår tab på op mod 400.000 kroner, som medicin let koster, forklarer han.

Herlev hospital tænker dog ikke stort nok. Kastrup lufthavn har f.eks. brugt RFID tags til at spore passagerer:

Det nye system er baseret på trådløs teknologi, der registrerer, når mobiltelefonen kommer ind i en ny zone. På den måde får lufthavnen et præcist billede af, hvordan passagerer bevæger sig rundt. Københavns Lufthavn er den første lufthavn i Europa, der tester netop denne kombination af trådløst teknologi:

“Vi investerer løbende i ny teknologi, der kan forbedre forholdene for vores passagerer og samarbejdspartnere. Teknologien skal bruges til at give passagererne en mere rolig og afslappende start på rejsen, fordi de får en sms, når de skal bevæge sig ud til gaten afhængig af, hvor de befinder sig i lufthavnen. Flyselskaberne derimod kan bruge informationerne til at mindske antallet af forsinkelser, fordi de får at vide, hvor passagererne opholder sig, og om de kan nå flyet,” udtaler Brian Petersen, administrerende direktør i Københavns Lufthavne A/S. 

RFID tags burde bruges til at spore og identificere patienter og personale på sygehuset. Man ville da spare tid og opnå bedre sikkerhed ved f.eks. blodtransfusioner, blodprøvetagning, opsporing af patienter og personale samt personalelogin på hospitalets IT-system.

P1 teknologiprogrammet Harddisken havde et afsnit om RFID tags i 2012 og det afsnit er fortsat et lyt værd. Desværre virker dr.dk’s eget link ikke - men man kan fortsat finde afsnittet på iTunes.

Everything is expensive… in Norway

Norway is falling behind on the dissemination of e-health solutions. Denmark, Sweden, and Finland are still on top.

Health Apps i VG og Dagbladet

I fagkredse er der uenighed om hvor stort fokus man skal lægge på health apps, men en ting er sikkert: De er fremtiden.

I disse agurketider har både Dagbladet og VG skrevet app guides. VG lover nok lidt for meget, når de skriver at deres 10 helseapps vil give dig et bedre liv, mens Dagbladet har et mere nuanceret budskap. Tilfældigvis blev jeg også interviewet af Dagbladets Jorun Gaarder.

Her følger links (mest til iOS - men enkelte findes også til Android) til de anbefalede apps:

Prisen På Fremtidens IKT

Den 14. oktober 2013 meldte Helsedirektoratet at leger som brukte betalingsterminal, ikke hadde lov til å kreve kortgebyr. Lite ble gjort inntil Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter (Ap) tok saken opp på ny. Da kom Helsedirektoratet, Helseministeren og Legeforeningen på banen. De ønsker at legekontorene selv skal ta hele utgiften for de som vil betale med kort.

IKT-Paradokset

Fra myndighetene og pasientene stilles det stadig større krav til fastlegers tilgjengelighet. Man ønsker:

Myndighetene mener at mer IKT skal hjelpe legene ved å øke deres tilgjengelighet. På tross av mye IKT, bruker leger mer tid på papirarbeid enn på pasienter. I motsetning til dette, står den omtalte betalingsterminalen frem som et eksempel på god IKT. Vi har endelig et teknologisk hjelpemiddel, som gjør at leger og legesekretærer kan bruke mer tid på pasientene sine.

Erfaringer fra min egen klinikk viser at vi nå får mer tid til det mellommenneskelige aspekt av arbeidet. Det medfører bedre miljø for pasientene, et bedre arbeidsmiljø, og muligheten til å prioritere de kliniske oppgavene.

Juridisk duell

Selskapet bak betalingsterminalene forsvarer grunnlaget for kortgebyret slik:

Kortgebyret er ikke en egenandel, men betaling for en oppgjørsform. Slike gebyrer er vanlig, og er etter vår mening hjemlet i finansavtaleloven

Helsedirektoratet er selvsagt uenig, og støttes av Legeforeningen.

Denne saken er et fint eksempel på hvordan byråkrati fort kan overvelde – og til tider kvele – de beste innovasjonsspirer. Saken blir enda mer absurd når man tenker på at pasienter helt kan slippe gebyr hvis de betaler kontant, har frikort eller er under 16 år.

Tid Til Deg

De årlige utgiftene til IKT øker raskere enn fastlegenes honorartakster. De fleste IKT-løsningene fungerer langt fra optimalt, og legekontorer sliter med gjentatte teknikkerbesøk og ekstrautgifter.

Legeforeningen bør presse på for kompensasjon av legesentre, som følger med IKT-utviklingen. Samtidig bør politikere - herunder Helseministeren - fokusere på optimering og fremtidsikring av den offentlige Helse IKT. Der er lite å vinne ved å legge hindringer i veien for Helse IKT-innovatører: For vil du ikke betale 5 kroner for å møte en vennlig og avslappet doktor, som har tid til nettopp deg i dag?