Når pasienten møter algoritmen – tillit, fastlegen og kunstig intelligens
Hvordan opplever pasienter kunstig intelligens i helsevesenet? En nylig publisert systematisk gjennomgang i JMIR AI kaster lys over et overraskende underbelyst tema: pasientenes egne stemmer.
I en tid der kunstig intelligens (KI) blir stadig mer integrert i klinisk praksis, er det bemerkelsesverdig hvor lite vi vet om pasientenes perspektiver. Den nye systematiske gjennomgangen av Mundzic et al., publisert i JMIR AI tidligere i år [¹], forsøker å bøte på nettopp dette kunnskapsgapet. På tross av et omfattende søk som inkluderte over 1000 artikler, endte forfatterne opp med kun 6 relevante studier. Til sammen representerer disse 170 pasienter, fordelt på bare tre land: Canada, Danmark og USA.
Det lave antallet studier og deltakere i seg selv er en tydelig påminnelse: vi bygger KI-systemer for et helsevesen der pasientene knapt er hørt.
Det danske unntaket
Av de seks inkluderte studiene peker særlig ett seg ut som relevant i en norsk kontekst – det danske studiet av Mikkelsen et al., publisert i BMC Health Services Research i 2023 [²]. Her intervjuet forskerne ti pasienter i allmennpraksis om deres forhold til fastlegen, deling av helsedata og bruk av KI. Resultatene er verdt å dvele ved.
Pasientene uttrykte høy grad av tillit til fastlegen og var positive til å dele helsedata – så lenge legen forble beslutningstaker. KI ble ansett som et potensielt nyttig støtteverktøy, men ikke en erstatning for menneskelig dømmekraft. Det var et gjennomgående ønske om at teknologien skulle støtte, ikke erstatte, relasjonen til fastlegen. Flere uttrykte eksplisitt at en «maskin» ikke kunne ha et tillitsforhold på samme måte som et menneske.
Dette funnet er i tråd med hovedtemaene som Mundzic et al. trekker frem i sin syntese: pasientene er åpne for KI, men bare dersom den implementeres med forsiktighet og respekt for både autonomi og relasjonelle verdier.
Når tillit er teknologiens valuta
Det kanskje mest interessante med både den danske studien og meta-syntesen, er hvordan de setter tillit i sentrum. Ikke bare som et moralsk ideal, men som en forutsetning for at teknologien i det hele tatt skal kunne tas i bruk. Pasientene er ikke teknofobe – de er selektivt tillitsfulle. De skiller mellom ulike aktører (fastlegen, staten, kommersielle selskaper) og mellom ulike formål for datadeling (behandling, forskning, kommersiell utnyttelse).
Dette nyanserte synet på tillit peker mot en dypere innsikt: teknologisk aksept er ikke et binært spørsmål, men et etisk landskap. Og i dette landskapet er fastlegen fortsatt en nøkkelfigur – ikke bare som helsepersonell, men som tillitsforvalter.
Fra deling til forståelse
Et særlig tankevekkende funn fra Mikkelsen-studien er at pasientenes aksept for datadeling ofte var betinget av anonymisering, men også av forståelse for hvordan dataene faktisk skulle brukes. Flere pasienter ønsket innsyn i – og kontroll over – hva som skjedde med informasjonen deres. Dette peker mot et behov for større transparens og medvirkning i utviklingen av KI-løsninger for helsetjenesten.
Vi kan ikke lenger snakke om KI som noe som skjer i bakgrunnen. Når teknologien blir en del av pasientmøtet, må pasienten også bli en del av teknologien.
Hvor går veien videre?
Mundzic et al. konkluderer med at det finnes et betydelig kunnskapshull. Ingen av studiene de inkluderte tok for seg pasienters forhold til store språkmodeller (LLM) som ChatGPT, selv om slike systemer allerede er i bruk i helsetjenesten. Dette utgjør en alvorlig forskningsmessig og etisk blindsone.
Det danske studiet gir oss likevel noen holdepunkter: pasienter er åpne for KI – dersom den er transparent, støtter relasjonen til fastlegen og ikke erstatter menneskelig dømmekraft. Det er en innsikt som bør forme både fremtidig forskning og teknologiutvikling.
Avslutning
I møte med teknologisk innovasjon er det lett å glemme menneskene som teknologien er ment å tjene. Studiene til Mundzic og Mikkelsen minner oss om at tillit, relasjon og forståelse fortsatt er de bærende søylene i helsevesenet – også i KI-tiden. Skal kunstig intelligens lykkes i primærhelsetjenesten, må den bygges på pasientens premisser, ikke bare på teknologens visjoner.
Eller som pasientene i det danske studiet uttrykte det: Det må være legen som tar avgjørelsene.
Lenker og referanser
- Mundzic et al. Exploring Primary Care Patients’ Perspectives on Artificial Intelligence: Systematic Literature Review and Qualitative Meta-Synthesis. JMIR AI, 2025.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC12629519/ - Mikkelsen et al. Patient perspectives on data sharing regarding implementing and using artificial intelligence in general practice – a qualitative study. BMC Health Services Research, 2023.
https://doi.org/10.1186/s12913-023-09324-8