Er kunstig intelligens en trussel mot vår kollektive intelligens?
Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å bli en integrert del av hverdagen vår, med potensial til å revolusjonere alt fra arbeidsliv til helsevesen. Men hva skjer med oss mennesker når KI tar over oppgaver som tidligere krevde mental anstrengelse? Dette er et spørsmål Jarle Moss Hildrum, Direktør i Deloitte Consulting Norge, tar opp i sitt debattinnlegg i Aftenposten: «Tre grep for å beskytte vår kollektive intelligens mot KI».
Hildrum argumenterer for at vi må holde hjernene våre skarpe i en tid der KI stadig overtar flere kognitive oppgaver. Han viser til forskning som antyder at KI-bruk kan ha en negativ innvirkning på vår IQ. Forskningen det henvises til, er en kronikk publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology: «Artificial Intelligence, Cognitive Offloading, and the “Google Effect”: A Call for Future Research».
Forskningens begrensninger
Artikkelen i Frontiers in Psychology reiser interessante hypoteser om hvordan KI kan påvirke vår kognitive kapasitet, men forfatterne er selv tydelige på at deres arbeid har betydelige begrensninger:
«The current opinion article presents three primary limitations. Firstly, being an opinion piece, our paper lacks direct empirical evidence supporting the AICICA concept. We acknowledge the significance of empirical evidence in bolstering the validity and credibility of the AICICA concept. Secondly, our hypotheses regarding the effects of AICICA are predominantly speculative and require empirical validation. Thirdly, the applicability of our findings and implications across various demographics and cultural contexts may be limited. We therefore call for specific future research addressing these limitations.»
Med andre ord: Det er ingen solid empirisk basis for påstandene om at KI-bruk nødvendigvis fører til kognitiv svekkelse. Hypotesene må testes og valideres gjennom grundige studier.
Behovet for evidensbasert forskning
Som Hildrum påpeker, må vi reflektere nøye over hvordan vi bruker KI. Jeg deler hans bekymring, men vil også understreke at vi trenger en robust forskningsagenda for å forstå hvordan KI påvirker ulike områder av samfunnet. Innenfor allmennmedisin kan dette inkludere:
- Diagnostisk presisjon: Undersøkelser av om fastleger blir bedre eller raskere til å diagnostisere med støtte fra KI-verktøy.
- Økonomisk bærekraft: Evaluering av om KI-bruk er kostnadseffektivt for det norske helsevesenet.
- Brukeropplevelse: Hvordan opplever både fastleger og pasienter bruken av KI, for eksempel i form av talegjenkjenningsprogrammer under konsultasjoner?
Antagelser og realiteter
Det er lett å anta hvordan KI vil påvirke oss, men historien viser at våre antagelser ofte bommer, særlig når det gjelder nye og komplekse teknologier. Derfor må vi kombinere kvalitative og kvantitative tilnærminger for å få et helhetlig bilde av KIs effekter.
For å unngå feilslutninger må vi være kritiske til både teknologien og vår egen tilnærming til den.