Apotek og føflekkscreening: Hjelp til tidlig oppdagelse eller unødvendig ressursbruk?
Bruken av bildegjenkjenningstjenester for hudlesjoner, slik som det tilbys av Boots apotek i samarbeid med ScreenCancer AS, har fått økende oppmerksomhet i Norge. Ifølge deres markedsføring er målet å «redde liv» ved tidlig oppdagelse av malignt melanom. Likevel bør vi stille kritiske spørsmål: Hvor effektivt er dette tilbudet, og hvilke konsekvenser har det for pasientene og helsevesenet?
Et pasienteksempel
En av mine pasienter, som nylig fikk vurdert en seboreisk keratose – en vanlig, godartet hudforandring hos godt voksne – illustrerer problemstillingen. Etter å ha sett reklame for føflekkskanning på apoteket, valgte hun å benytte seg av tilbudet. Tilbakemeldingen fra tjenesten var at hun burde kontakte sin fastlege for videre vurdering. Resultatet? Økt usikkerhet hos pasienten og unødvendig bruk av helsetjenestens ressurser for en helt ufarlig hudlesjon.
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Min erfaring er at slike tjenester ofte identifiserer benigne forandringer og råder pasientene til å søke lege.
Dokumentasjon og påstått nytteverdi
ScreenCancer AS hevder å redde liv, men henviser i sin dokumentasjon til én enkelt pasient ut av omtrent 1000 undersøkte. Denne pasienten hadde allerede vurdert å kontakte legen for å få sjekket føflekken. Eksemplet imponerer ikke og gir ikke grunnlag for å konkludere at deres screeningtilbud har en betydelig helseeffekt.
Dette stemmer også med mine antakelser: At slike lavterskeltilbud på apotek i hovedsak skaper flere unødvendige legebesøk, snarere enn å bidra til en reell reduksjon av sykdomsbyrden.
Hva sier fagmiljøene?
Norske dermatologer advarer mot unødvendige prosedyrer i sine Gjør kloke valg-anbefalinger. De fraråder eksplisitt eksisjon av pigmenterte lesjoner uten mistanke om malignt melanom. Dette er en viktig påminnelse om at unødvendige vurderinger og inngrep kan skape unødvendig uro og belastning, både for pasienter og helsevesen.
“Unngå eksisjon av pigmentert lesjon uten mistanke om malignt melanom”
– Norsk forening for dermatologi og venerologi
KI og hudkreftscreening: Fremtidens løsning?
Kunstig intelligens (KI) har lenge vært foreslått som en mulig løsning for å forbedre diagnostikk av hudkreft. En nylig opinion-artikkel i The Lancet Digital Health peker på potensialet for KI, men også på mangelen av robuste studier som dokumenterer effektiviteten i praksis. Interessant nok arbeider NICE (National Institute for Health and Care Excellence) med en veileder for bruk av KI i diagnostikk av malignt melanom, med forventet publisering i januar 2025.
En preprint-artikkel som Lancet-kronikken viser til, fremhever at en «human-in-the-loop»-tilnærming – hvor en menneskelig kliniker alltid er involvert i beslutningsprosessen sammen med KI – er avgjørende. Min tolkning av artikkelen er at forskerne ser dette som nødvendig for å øke tryggheten, ivareta interaksjonen med pasienten, gi primærhelsetjenestens leger mulighet til å fokusere mer på pasientene og samtidig styrke deres kliniske kunnskap. Forskerne påpeker også at beslutninger om biopsi eller henvisning av hudlesjoner er komplekse og inkluderer biopsykososiale og kliniske faktorer som KI ikke kan vurdere alene.
Min hypotese er at bruk av KI i screeningtilbud – særlig i tidlig fase – kanskje ikke vil ha stor nytte. Tvert imot kan det føre til flere henvisninger, vurderinger og unødvendige eksisjoner. Kanskje er det mer fornuftig å bruke KI som beslutningsstøtte, spesielt for mindre erfarne leger?
En scoping review fra 2022 (Wen et al., Br J Dermatol) undersøkte kommersielt tilgjengelige KI-teknologier for hudkreftdiagnostikk og fant ingen gode resultater på daværende tidspunkt. Men feltet utvikler seg raskt, og det blir spennende å følge med på de kommende studiene.
Bærekraft og kvalitet i helsetjenesten
For å sikre en bærekraftig helsetjeneste bør slike screeningtilbud – som de som tilbys av Boots apotek og ScreenCancer AS – gjennomgås kritisk av myndighetene. Målet må være å unngå unødvendig ressursbruk og samtidig sikre at tiltak som innføres, faktisk redder liv og reduserer sykdomsbyrden.
Frem til vi har solid dokumentasjon som støtter nytteverdien av disse tjenestene, bør både helsepersonell og pasienter være skeptiske. Screening er ikke alltid løsningen, og noen ganger kan det beste rådet være: «La det være.»
Referanser
- Boots Apotek Føflekkskanning
- ScreenCancer AS
- Gjør Kloke Valg – Norsk forening for dermatologi og venerologi
- Wen, D., Coombe, A., Charalambides, M., et al. (2022). A scoping review of commercially available artificial intelligence-based technologies for diagnosis or risk assessment of skin cancer. Br J Dermatol, 187:159.
- The Lancet Digital Health – Opinion Piece on AI
- Preprint-artikkel: AI collaboration in melanoma diagnosis
- NICE Guidance Development for AI in Melanoma Diagnostics