Kunstig intelligens kan ikke utføre kvalitativ analyse

Professor emerita Kirsti Malterud ved Universitetet i Bergen har nylig publisert en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening, der hun argumenterer for at kunstig intelligens (KI) ikke kan utføre kvalitativ analyse. Les kronikken her.

Malterud påpeker at subjektivitet er en grunnleggende komponent i kvalitativ forskning, som innebærer systematisk utvikling, organisering og tolkning av tekst fra samtaler eller observasjoner for å analysere mening og erfaring slik det oppleves av mennesker i sin naturlige, sosiale kontekst. Hun understreker at denne subjektiviteten, som inkluderer forskerens unike tolkninger og forståelser, ikke kan erstattes eller reproduseres av maskinlæring.

Videre fremhever Malterud at den vitenskapelige logikken bak KI, basert på algoritmer og teknisk rasjonalitet, står i skarp kontrast til menneskelig subjektivitet. Hun argumenterer for at KI kan være nyttig i mange sammenhenger, men at det er en kunnskapsteoretisk selvmotsigelse å anta at KI kan utføre kvalitativ analyse, da dette krever menneskelig innsikt og refleksivitet.

Malterud advarer også mot risikoen for banale og selvfølgelige konklusjoner når KI brukes til å analysere kvalitative data. Hun refererer til studier der KI, som ChatGPT, ble bedt om å oppsummere følelsesmessig status hos pasienter basert på transkripsjoner fra konsultasjoner. Resultatene var ofte generiske og manglet dybde, noe som illustrerer begrensningene ved å bruke KI i kvalitativ analyse.

I lys av Malteruds argumenter er det klart at mens KI kan være et verdifullt verktøy for å strukturere intervjuer og organisere data, er det begrenset i sin evne til å utføre de subjektive vurderingene som er essensielle i kvalitativ forskning. Forskerens rolle som tolk og formidler av menneskelige erfaringer og meninger kan ikke erstattes av algoritmer uten risiko for å miste dybden og nyansene som kjennetegner kvalitativ analyse.