“Health companions” og fastlegeavlastning: Et nødvendig realitetsorientert blikk
av Damoun Nassehi - 01-aug-2025
Professor Krumsvik og kollegaer har i sin ferske artikkel i Digital Health presentert et spennende og ambisiøst fremtidsscenario: En KI-drevet health companion som skal bidra til oppgaveglidning og avlastning av fastleger. Artikkelen bygger videre på tidligere arbeid fra samme gruppe og benytter nyere norske data for å underbygge ideen (Krumsvik et al., 2025).
At KI kan spille en rolle i fremtidens helsetjeneste er det liten tvil om. Men det er avgjørende at vi møter slike forslag med både entusiasme og kritisk analyse.
Eksemplene brukt i innlegget er ikke hentet fra eller direkte knyttet til Krumsvik m.fl. sin artikkel i Digital Health, men baserer seg på mine egne erfaringer og andre kilder.
Kliniske prestasjoner i teori – og i praksis?
Et vanlig argument for å støtte slike ideer er at store språkmodeller som GPT-4 har vist imponerende resultater i teoretiske medisinske tester og eksamenssituasjoner. Dette har også fått betydelig medieoppmerksomhet, og noen har tolket dette som en indikasjon på at slike modeller er klare til å ta del i klinisk arbeid.
Som jeg tidligere har diskutert i denne analysen, må vi imidlertid være svært forsiktige med å trekke slike slutninger.
Det er én ting å svare riktig på flervalgsspørsmål – noe helt annet er å forstå det unike mennesket som sitter foran deg. Diagnosen kan være enkel, men pasienten er det sjelden. De psykologiske, sosiale og eksistensielle dimensjonene av sykdom er ofte det som gjør klinisk arbeid så komplekst. Når vi begynner å redusere pasienten til en ren informasjonspakke – et sett med symptomer og svaralternativer – risikerer vi å underminere hele fundamentet for god allmennmedisin.
Jeg har også tatt opp denne problematikken mer eksplisitt i en annen tekst om chatboter som medisinske surrogater (les her). Det finnes foreløpig ikke empirisk grunnlag for å tro at slike systemer kan erstatte fastleger – verken i komplekse eller “enkle” konsultasjoner. For hva er egentlig en enkel konsultasjon?
Digitale verktøy for fastlegen – ikke i stedet for fastlegen
Dette betyr likevel ikke at kunstig intelligens ikke har en plass i fastlegehverdagen. Tvert imot: Jeg mener vi har et enormt uforløst potensial i KI-assisterte verktøy som kan støtte, ikke erstatte, fastlegen. Det handler ikke om science fiction, men om konkret teknologi som kan redusere kognitiv last og administrative byrder.
Eksempler inkluderer systemer som:
- automatisk genererer journalnotater
- samler inn og strukturerer pasientdata fra ulike kilder
- støtter i informasjonsdeling mellom aktører
- strukturerer og forenkler henvisninger og skjemaer
Selv har jeg laget to slike enkle programmer selv – ikke fordi jeg er utvikler, men fordi behovet er så akutt og verktøyene er blitt så tilgjengelige. Men hvor er den nasjonale satsingen?
Etter 15 år i praksis venter jeg fortsatt på:
- et elektronisk helsekort for gravide
- elektronisk multidose i alle journalsystemer
- digital førerkortattest, uten behov for utskrift og postsending
Dette er konkrete tiltak som ville spart tusenvis av legetimer. Vi trenger politisk og teknologisk vilje til å satse på løsninger som faktisk møter fastlegenes behov – ikke visjoner om framtidige systemer som skal overta vår rolle.
Veien videre: Realisme og nyanser
Professor Krumsvik og hans kolleger skal ha ros for å trekke frem nye perspektiver og forsøke å forestille seg fremtidens helsevesen. Men vi må skille mellom det teoretisk mulige og det praktisk gjennomførbare. Den dype menneskelige kompleksiteten i allmennmedisin lar seg ikke redusere til prediktive modeller – i hvert fall ikke uten at noe fundamentalt går tapt.
Vi kan ikke bygge fremtidens helsetjeneste på en idé om at enkelte oppgaver er enkle. Mennesket er ikke enkelt. Helse er ikke enkelt. Det betyr ikke at vi ikke skal automatisere der vi kan – men vi må gjøre det med respekt for det som ikke kan automatiseres.
Først når – og hvis – vi oppfinner kunstig generell intelligens (KGI), kan vi ta en ny og dypere diskusjon. Frem til da har fastlegen fortsatt en uerstattelig rolle – og trenger gode verktøy, ikke spekulative erstatninger.