Vi betaler for å trene andres algoritmer

Etter å ha lest om Silja Vases forskning på talegjenkjenning ved danske sykehus, var det særlig ett sitat som stoppet meg:

«En læges tid er enormt dyr, og det har de private udbydere fået helt gratis. Sygehuset betaler ovenikøbet licens for at få adgang til talegenkendelsen.»

Dette er noe jeg ikke selv har tenkt tilstrekkelig over. Hver gang vi retter opp en feil transkripsjon, reformulerer en setning eller godkjenner et journalutkast, trener vi en modell vi ikke eier. Vi gir fra oss klinisk ekspertise, gratis, til selskaper som selger den tilbake til oss.

Norske fastleger og sykehus bør stille tydeligere krav når de inngår avtaler med leverandørene: Hvem eier dataene? Hvem eier modellen som forbedres av vår bruk? Og hvem sitter igjen med verdien?

Det er spørsmål som bør inn i kalkylen før vi signerer kontrakten.

Les artikkelen: Læger bruger dyrebar tid på at træne en privatejet algoritme – Uniavisen