Ketil Kjenseth har to gode point om eHelse i Australien

Point 1:

En gryende vekstsektor i den australske helseindustrien er eHelse og telemedisin. En av de tyngste og mest grunnleggende investeringene er et 10-årig program for å etablere en nasjonal infrastruktur for det elektroniske helsevesenet. I Australia er det ikke de private leverandørene som løper foran og programmerer sine lukkede monopoler. Her er det staten som setter standarder, programmerer med åpne kildekoder og inviterer de private til å delta i utviklingen. På gitte premisser. Det blir likevel nok å gjøre til alle. Det blir sømløst og det blir samordnet. Og gjennom simulatorerer får alle opplæring i bruk av systmene.

Point 2:

I praksis er de i Australia beredt til å innføre elektronisk pasientjournal for alle innbyggerne, også. Men de vil ikke. Ikke før tidligst i 2016. Av hensyn til personvernet og av hensyn til opplæring, både av pasienter og personale. l løpet av 18 måneder har 1,8 mill innbyggere logget seg inn. Det er en hastighet de mener de har kapaistet til å håndere. I Norge skal vi starte med alle inn - først. Så opplæring av pasienter og personale. Att på til - i ulike systemer. De er 23 millioner. Vi er 5 millioner. Noen sier de er privatisert. Jeg vil si de er industrialisert. Vi er fragmentert - og privatisert. I feil ende.